Takknemlig


28.07.2016 | 10:19 | Personlig


Fy sren, jeg er helt overveldet og lettet over all den positive responsen jeg har ftt p de to frste innleggene mine. Det betyr s utrolig mye for meg, ettersom dette er et tema jeg virkelig brenner for kunne formidle. S igjen, tusen millioner takk til alle og enhver av dere som har kommentert, likt, del og sendt meg meldinger ♥.

I skrivende stund s sitter jeg i sofakroken med min obligatoriske kopp kaffe og ser p Ellen DeGeneres. Jeg smiler, og jeg fler meg hundre ganger lettere (ironisk nok..) etter ha pnet meg helt rundt dette. Jeg har skammet meg veldig over bulimien.. Det har liksom vrt mine greie, og som ingen andre har noen ting med. Jeg har hele tiden sett p de som sliter med anoreksi, som viljesterke. Mens jeg har vrt svak som ikke har greid motst mat.. Til tross for at jeg hele tiden har hatt mye sttte og hjelp rundt meg, s har jeg flt meg veldig alene. Jeg har lagt et lokk over flelsene mine og satt p et falskt smil, for komme meg unna sprsmlene rundt helsen min. Det er vanskelig hele tiden hre at folk sttter deg, og at de er der for deg, nr du selv fler du ikke gjr en jvla dritt for komme deg videre. Men om det hadde vrt s lett slutte, s har jeg ikke vrt her i dag. Maten har vrt som rus for meg, og jeg har vrt avhengig. Om jeg ikke fikk ikke sukkeret nr jeg trengte det, s svartnet det for meg. Jeg fikk panikk, og kunne begynne grte eller i vrste fall skade meg selv. Maten roet meg ned, men om jeg ikke fikk den, s mtte jeg finne andre lnsninger. 

Etter en mned med ordentlig mat og sunn trening, s er hovemlsettingen min n finne andre mter takla motgang p. Jeg m bryte det gamle mnsteret. Til tider har det vrt utrolig frustrerende nr vanskelige situasjoner oppstr, men den stolthetsflelsen over ha greid st i det, er s utrolig mye bedre! For meg hjelper det veldig skrive, i og med at jeg sliter veldig med sette ord p flelsene mine i en dialog. 

Jeg har en lang vei g, men for hver dag som gr, s er jeg ett skritt nrmere. Helt siden jeg ble innlagt for fste gang i 2013, s har mlet mitt vrt kunne spise ribbe p julaften med poteter, saus og julebrus med god samvitighet, uten mtte kaste opp, overtrene eller sulte meg. Jeg har enda ikke klart det, s jeg hper at 2016 skal bli ret hvor jeg lykkes. 





 

 

Signatur



4 kommentarer





Astrid Hanssen

28.07.2016 kl.11:54

Jeg er utrolig stolt av deg, Pernilla! Du er s sterk og modig som tr ta tak i problemene dine og gjre noe med dem. Det er en helvetes jobb bli frisk fra en spiseforstyrrelse, men jeg har absolutt troen p at du skal f det til. St p, jeg heier p deg! <3
Pernilla Linn

28.07.2016 kl.17:11

Astrid Hanssen: tusen hjertelig takk, fine deg?? Det er lett rote seg inn i den, men det skulle komme seg ut igjen.. Det er tungt! Det vet vi vell begge..
Igjen, tusen takk! Hper alt er bra med deg og den lille familien??
Erla

28.07.2016 kl.22:19

S utrolig bra at du ikke gir opp! Vet s altfor godt hvor hplst alt kan fles, men det er s viktig huske p at ingenting varer evig, heller ikke det vonde!!! Det er s verdt det nr du kan leve normalt og bruke tiden og tankene dine p de tingene DU nsker bruke de p! Heier p deg!
Pernilla Linn

30.07.2016 kl.06:57

Erla: tusen hjertelig takk??
hits








Design OG KODING av Albertine Lseth Vestvik