Gi litt mer faen


31.07.2016 | 20:51 | Personlig


For to uker siden fikk jeg spørsmålet om jeg ville bli med ut på byen denne helgen. Jeg var veldig usikker, men jeg svarte ja. Jeg var usikker fordi jeg ikke viste hvordan jeg kom til å takle situasjoen. Alkoholen, kaloriene, alle menneskene, fristelsene.... ja, hodet har virkelig fått kjørt seg. Men jeg bestemte meg for å ta utfordingen,så jeg ble med. Jeg ville jo så gjærne møte venneinnene mine igjen å være sosial. 

I løpet av disse 5 ukene, så har jeg netsen bare gått i joggeklær for å slippe å kjenne at kroppen min har blitt større. Dette gjør det lettere for meg å kunne fokusere på det som er viktigst nå i denne perioden. Nemlig det å gi kroppen mat. Så det å skulle begynne å gjøre seg klar til fest i går, ble plutselig mye verre enn hva jeg hadde håpet på... Nesten ingen av de fine toppene,kjolene eller skjørtene mine passet til meg legre. Jeg følte meg helt jævlig rett og slett. Og det var like før jeg sendte en tekstmelding å sa jeg ikke kunne komme. Jeg har gått opp 8-9 kilo på en måned, og det merket jeg virkelig i går. Det var utrolig vondt å se seg slik i speilet.. Helt ærlig så følte jeg meg som en hvalross på land. Men jeg bet likevell tenna sammen, siden dette skulle jeg få til. For det er ingen tvil om at jeg virkelig trengte denne utfordringen (obviously). Til tross for at jeg storkoste meg i går, så blir det nok en stundt til neste gang..Det er helt klart at jeg har mye å jobbe med enda når det kommer til kroppen min, men jeg tar et steg av gangen for å bygge grunnmuren min ordentlig solid. 

Jeg har gjort endel endringer i hverdagen min i løpet av sommeren for å få bygge opp selvtilitten og selvbildet mitt igjen. Nå gjøre jeg ting for min egen skyld, og ikke for å imponere andre. Bare for to måneder siden så var jeg helt avhengig av sminke. Jeg kunne så vidt gå ut døra uten. Når skulle på trening, så sminket jeg meg som om jeg skulle på fest... Men nå så er alt dette helt fjærnt! Jeg bruker nesten ikke sminke lengre, med mindre jeg skal noe spessielt. Huden min har blitt mye finere, jeg sparer utrolig mye tid og ikke minst penger. Jeg husker nesten ikke lengre hvordan jeg gjør det heller... Bare denne lille(store) endringen her, har gitt meg mye mere troen på meg selv! Nå synes jeg det bare er ekkelt å ha det på. 

 
 

Jeg har også sluttet å spile meg selv, for å unngå å skulle finne feil som jeg egentlig ikke kan gjøre noe med uansett. Det å stå å studere seg selv opp og ned, hit og dit hele tiden, Det gjør bare alt mye verre... Og det vet du også. Så hver gang jeg tar meg selv i å gjøre det, så smiler jeg og bare tar en Ole Ivars; ¨En får værra som en er da'n itte vart som en sku Inni er vi like, både je og du!¨. Ved å være så besvist på dette, så har jeg kommet utrolig langt i målet om å akseptere meg selv for den jeg er. Jeg er så heldig å ha en neste som lukter, to ben å gå på, to armer som jeg kan tegne med, og et par øyne som ser... Ikke alle er så heldige. Og ofte tar man slike ting forgitt. Selv har jeg en hørselshemmet storebror, og når jeg foreksempel får det for meg at nesen min ikke ser ut slik som jeg skulle ønske, så tenker jeg på Stian, han klager nemlig aldri! For meg er det viktig å sette ting i perspektiv, det hjelper. Jeg har også sluttet å følge en hel haug av ¨perfekte¨ jenter på Instagram, for de får meg bare til å rakke ned på meg selv. 

Til tider har jeg hatt en veldig mørk og negativ tankegang. Jeg hadde ofte bare bestemt meg for at ¨I dag blir det en rævva da, uansett¨ eller ¨ jeg gidder ikke å prøve engang, for jeg kommer ikke til å få det til¨. Nå derimot så prøver jeg å alltid ha en positiv innstiling ovenfor nye og ukjente utfordring. Jeg sier til meg selv at dette får jeg til, og skulle jeg ikke gjøre det, så prøver jeg bare på nytt. ¨Hvis noen andre får det til, så gjør du også det¨ som min kjære far alltid sier til meg♥.

Dette er tre store og viktige punkter i hverdagen min som jeg har jobbe veldig for å få til, og det er tre punkter som jeg uten tvil skal fortsette med å forbedre. Jeg er mye mer avslappet nå, og ikke minst mye mere trygg på meg selv enn hva jeg var for to måneder siden. Det å slutte å jakte på det perfekte hele tiden, gjør veien til å bli frisk fra spiseforstyrrelsen mye lettere. Jeg er som jeg er, og i den kroppen her skal jeg leve og bo for resten av mitt lange liv. Så hver gang jeg passerer speilet på vei ut døra, så ser jeg på meg selv og sier ¨Så fin du er! Håper du får en bra dag, det fortjener du¨ - For det ville jeg ha sakt til min bestevenn.
Og jeg og speilbildet, vi skal bli bestevenner for livet. Det tar bare litt tid ;).



 

Signatur



4 kommentarer





Eirin

01.08.2016 kl.12:55

Fine deg! Du skriver så bra :-) <3
Pernilla Linn

01.08.2016 kl.21:50

Eirin: Tusen hjertelig takk! <3
Marthe

01.08.2016 kl.21:26

Du er utrolig flink til å skrive, og til å formidle tanker og følelser! Facinerende, inspirerende, men også litt vondt å lese om kampen din, men håper du skjønner hvor forbanna fin du er! Jeg heier på deg!!!
Pernilla Linn

01.08.2016 kl.21:51

Marthe: Så utrolig koselig å høre! Tusen hjertelig takk <3
hits








Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©