Hvor lav kroppsvekt er egentlig syk nok?


09.08.2016 | 18:54 | Personlig


Nr har jeg lov til friskmelde meg selv? Er jeg, eller har jeg i det heletatt vrt syk? Jeg fikk en kommentar for noe dager siden som ld "problemet du har, har dessverre nesten alle jenter i dag", og dette fikk meg til tenke. Hvorfor skal jeg f stempelet som spiseforstyrret, nr det faktisk er s mange der ute som har et like anstrengt forhold til mat og kropp som meg? Ja, jeg holder meg unna visse matvarer, og jeg er opptatt av hva jeg putter i kroppen min. Men hvor mange er det ikke i dag som gjr akkurat det samme? Hvorfor skal de f vre sunne, disiplinerte, viljesterke og glade, mens jeg m g under kategorien som syk? Det er s urettferdig! Hva er det egentlig som skiller meg fra de andre? Blir jeg kategorisert som frisk om jeg slutter trene? Eller om jeg nr en viss vekt? Kanskje spiseforstyrrelsen vil forsvinne om jeg holder kjeft, slik at ingen andre fr innsyn?

 

                                      

 

forrige uke s ble jeg intervjuet over telefonen angende et nytt behandlingsprosjekt for spiseforstyrrelser NIH skal starte opp n i hst. Jeg ble oppmerksom p dette prosjektet gjennom en sending p God morgen Norge i april, og syntes dette hrtes utrolig spennende ut. Jeg sendte s en mail til NIH der jeg fortalte litt meg selv og sykdomshistorien min. Under samtalen s ble jeg stilt en rekke sprsml, som jeg ikke hadde noen problemer med svare p.. helt til jeg fikk sprsml om vekta mi. Den jvla vekta. Nr jeg forteller folk hva jeg veier, s blir det alltid en liten pause i samtalen. Jeg skammer meg over skulle is at jeg veier 65 kilo, for ingen forbinder dette tallet med spiseforstyrret. Jeg kan ikke ung kjenne p den flelsen av at jeg nsker rase ned i vekt igjen for bli tatt p alvor, men samtidlig s har jeg prvd det fr, og det gjr bare vondt verre. Det skal ikke vre ndvendig! 

De nrmeste rundt meg vet hvordan bulimien har delagt meg. De vet jeg er syk og trenger hjelp. Jeg vet egentlig det jeg ogs, men jeg m rlig si at jeg begynner tvile p meg selv her. Er alt dette bare oppspinn fra min side? Er jeg bare en av mange som har et litt anstrengt forhold til mat, og som kun higer etter oppmerksomhet? 

Jeg fikk plass til slutt, men hun mtte forhre seg med en fagperson frst for om jeg var rett person til vre med i prosjektet ettersom jeg hadde holdt meg unna overspising og oppkast i 6 uker. Jeg har vrt syk i 5 r, og jeg har vr flinki 6 uker.... sjansen for at jeg fr et tilbakefall eller flere, er vell relativt mye strre enn om jeg ikke gjr det? Av og til s begynner jeg  tvile veldig p det valget jeg tok angende det skulle begynne denne reisen p egenhnd. For innen disse behandlingene har startet opp, s er vekta mi mer enn normal for ei jente p 1.66 cm. Skulle jeg kanskje bare ha latt det g, slik at de virkelig kan se hvor syk jeg kan bli? Er det virkelig ndt til g s langt? Kommer jeg til ta opp en plass til noen som egentlig trenger dette mer enn meg?

Nr det gjelder vekten min, s vet jeg den vil stabilisere seg etterhvert. Kroppen min har vrt underernrt i nesten 5 r tilsammen, s nr den frst begynner f mat igjen, s tviholder den p det. Det er kroppens egen foirsvarsmekkanisme. Men hvis jeg virkelig m ned i vekt for bli sett, s er ikke det noe problem. Jeg har tatt av 20 kilo p 2 mneder fr, s jeg ser ikke problemet i at jeg ikke skulle ha ftt det til igjen. Er det virkelig enda snn at det er vekta som skal avgjre om man er syk eller ikke? Det frister noen jvlig begynne p igjen, for bli tatt p alvor, men ikke faen heller!

Prosjektet gr ut p at man blir delt inn i to grupper, der hvor man enten fr kognitiv terapi eller et behandlingsopplegg bestende av veiledet fysisk aktivitet og kostholdsopplring. I og med at dette er et forskningsprosjekt, s fr man ikke velge gruppe selv. Jeg synes akkurat det at man ikke kan velge gruppe er utrolig dumt, for det var egentlig derfor jeg ville  delta.. men nr det er sakt, s nsker jeg veldig kunne vre med p finne nye behandlingsformer innenfor spiseforstyrrelser, i og med at jeg er veldig uenig i metodene som brukes i dag. For selv om kognitiv terapi fungerer for noen, s gjr det ikke det for alle! 

Signatur



2 kommentarer





veroliving

09.08.2016 kl.23:57

Flott innlegg! Jeg vill si at vekta har ikke noe med om du er syk eller ikke, det ligger mye bak der som er en forkaring p hvorfor du er syk. Jeg har de siste to rene hatt et stort press p meg selv nr det gjelder kropp og mat, jeg har vrt veldig streng med mat(rett mengde og nokk av alt). Og hatt STOR angst for overspising, da det har frt til drlig samvittighet osv.. Noe jeg jobber hardt med komme ut av n! Jeg skjnner litt hvordan du har det. Jeg har det ikke p langt nrt likt som deg. Men uansett s er poenget mitt at klart du er god nokk, uansett hva vekta sier! Det er hva som foregr inni deg som avgjr om du er syk eller ikke, vill jeg mene. Hper du fr den hjelpen du nsker og ikke raser ned i vekt bare for at det er det som avgjr om du er syk eller ikke :) Foresten er 65kg en veldig fin vekt :D
headrace

10.08.2016 kl.13:13

Skjnner tankegangen og noe av frustrasjonen! Jeg har s mange sterke meninger rundt dette at jeg kan ikke begynne en gang, for da blir jeg aldri ferdig..! Hper ikke du lar disse holdningene du opplever rundt omkring delegge for deg... Skjnner veldig godt at det er fristende, men er jo bittert nok bare en selv det ville gtt utover, og i og med at det virker som du har gjennomgtt nok nr det kommer til dette, s jeg stemmer med i ditt faen heller, og fr hpe det er hyt nok til overdve sykdomsstemmene.

Du er rtff!
hits








Design OG KODING av Albertine Lseth Vestvik