Håpet


29.08.2016 | 22:51 | Personlig


Så var det blitt mandag igjen da dere. Ny uke, nye muligherer! Det er en hel uke siden sist jeg ga lyd fra meg, så det er vell på tide med en ellers så liten oppsumering av uken som gikk. Dagene har til en positv forandring vært nok så innholdsrike, og dermed gått utrolig fort! Til tross for at mandagen var et rent helvette og jeg var sikker på at nå var det slutt... Så kom endelig den så etterlengtede oppturen å banket på døren i siste liten! Jeg har for for første gang på utrolig lenge, følt meg vell i min egen kropp. Jeg kjenner på mestringsfølelsen over å ha holdt ut i de tunge stundene, og jeg kan se meg selv i speilet og smile. Jeg er veldig avslappet og lettet nå, men samtidig er jeg redd. Jeg vil ikke ha for høye forventninger til denne rosa skyen som jeg nå svaver på, for jeg vet det ikke vil vare evig.. Men jeg har bestemt meg for å melke denne oppturen for alt den er værdt, så får jeg heller ta sorgene når den tid kommer i stedet for å bekymre meg for det nå. 

Mye av den negative tankegangen min kommer av at hoden og kroppen ikke samarbeider med hverandre. Kroppen min har forandret seg mye fortere enn hva hodet mitt har villet akseptere. Og i tillegg til den jævlige veltøkningen, så har jo ikke akkurat smertene i magen gjort denne veien enklere heller.. De finner ingen svar gjennom de utallige blodprøvene jeg har tatt, og de kan dermed ikke gi meg et konkret svar på hva som egentlig ¨feiler¨ meg, annet enn at ¨det blir bare sånn når du begynner å gi kroppen mat igjen¨ ... Jeg forstår det, men jeg greier ikke å akseptere det fordi jeg føler hele tiden at det er noe mer under her. Ofte så kan jeg bli helt paranoid, noe som resulterer i at jeg blir min egen ¨google- doktor¨ og ender fort opp med både kreft, aids, diabetes og et kjøttetende virus.. Alt hadde vært så mye lettere om jeg bare kunne fått en konkret svar som jeg kunne ha slått meg til ro med! Etter som alle disse plagene kommer nå som jeg har begynt å spise ordentlig med mat igjen, så er det jo ingen tvil om at det er maten jeg reagerer på.. jeg vet bare ikke hva. Jeg har prøv å kuttet ut rødløk, melkeprodukter, frukter, bønner, egg, hvetemel, sukkerfrie produkter, tyggis, ++ .. men det har liksom ikke blitt noe bedre, helt til jeg droppet å spise havregrøt og banan til lunsj på tirsdag! Hvorfor i svarte har jeg ikke tenk på dette tidligere.. Jeg har spise havregrøt så si hver dag i to år likosm. Så planen min er da å kutte helt ut havregrøt og banan i to uker, for så å prøve å spise det igjen å se om jeg reagerer da. I tillegg til dette, så har jeg kuttet betraktelig ned på kaffedrikkingen min også. Jeg har gått fra 10-12 kopper kaffe om dagen, til 1-2! Så nå krysser jeg bare fingrene for at jeg har funnet svaret på det så etterlengtede spørsmålet mitt!

Eller så tvingte jeg meg selv utenfror komfortsonen på onsdag, og dro den meget motvillige rumpa mi på Kickboksingtrening helt alene. Det var like før jeg snudde i døren fordi jeg var så sinnsykt nervøs.. men hell no, jeg kom meg inn på matta og ble med på treningen. Skal ærlig innrømme å si at jeg angret meg allerede under oppvarminegn, for dette var jaggu meg ikke noe kjære mor for hun som ikke har hatt noe som helt fokus på kondisjonstrening de siste årene! Allerede 30 minutter inn i økten, så så det faktisk ut som om jeg adde dusjet med klærne på, så svett var jeg! Jesus. Men når det er sagt, så kan virkelig ikke ord beskrive den lykkefølelsen og stoltheten jeg satt igjen med etter treningen. Jeg er så utrolig glad for at jeg ble med, for dette var utrolig gøy og noe jeg utenvil skal fortsette med! Jeg var på trening i dag også, så nå er det et stykk meget sliten jente som ligger her på sofaen og skriver. Klokken har ikke rukket og blitt elleve engang, men jeg tror faktisk at jeg bare skal finne senga nå!

 

Signatur



0 kommentarer





hits








Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©