Sekstifem


30.08.2016 | 20:10 | Personlig


9 uker. 65 dager. 2 fuckings mneder. 2 hele, fuckings mneder har jeg holdt ut! Det virker s pittelite nr jeg skriver det ned her, men det kjennes ut p kroppen som en evighet. Denne sommeren begynner og g mot slutten, og allerede p torsdag s gr vi inn i den aller frste hst mneden. Det er virkelig ikke til skyve under en stol at dette har vrt den mest krevende sommeren jeg har hatt noensinne.. Ever! Nedturene har vrt i overtall, men jeg har vrt beinhard og nektet gi etter nr alt har fltes hplst. Men nr det er sakt, s har jeg aldri i livet kommet til  ha greid dette om det ikke hadde vrt for at jeg pnet meg for hele verden rundt spiseforstyrrelsen og depresjonen. Jeg hadde plutselig ingenting skjule meg bak lengre, og jeg var helt naken. Jeg kunne ikke bare klistre p et fake smil og lyve alle rett opp i trynet  si at livet var fantastisk.

Det var utrolig skummelt, og det var ikke en besluttning som jeg bare tok der og da. Jeg brukte flere mneder p tenke ut hvordan jeg skulle g fram, og jeg brukte s si hele juli p skrive to av de frste innleggene mine. Jeg gikk utallige runder med meg selv for om jeg virkelig skulle blottlegge meg p denne mten, nettopp fordi jeg viste at om den dagen der hvor jeg skulle komme til  trykke publiser, s ville ikke dette vre bare min hemmelighet og trygghet lengre.

Jeg lever hver dag etter ordtaket alt eller ingenting, og snn var det rundt penheten her ogs. Skulle jeg frst holde kjeft, s ville det ha blitt med det. Problemet med det var bare det at jeg hadde prvd det s utallige mange ganger tidligere uten lykkes. Det var s utrolig lett bare jeg prver igjen i morgen, for s gjenta meg selv hver jvla dag med finne p unnskyldninger etter unnskyldninger til hvorfor det ikke passet akkurat n. Det ble bare med den uendelige, onde sirkelen dag etter dag. Jo lengre tiden det gikk, desto verre ble bulimien.. S jeg bestemt meg. Det var n eller aldri, og det var alt eller ingenting! Skulle jeg publisere dette innlegget, s skulle s mange som over hodet mulig f lese min dypeste hemmelighet, helt uten filter. Jeg ville egentlig ikke, fordi jeg skammet meg snn.. men jeg viste det mtte til. Det var min mte binde meg opp til mlet mitt. Hvis alle rundt meg viste om historien min, s ville det bli mye vanskeligere bare kaste rene. Skulle jeg falle n uten  reise meg, s vil alle kunne se det. Det var n det gjaldt, alt eller ingenting, koste hva det koste ville. Mlet mitt gjennom hele denne reisen har vrt virkelig kunne bevise for omverdene at alt ikke er like rosenrdt og lett som det ser ut som p bildene, bloggene og i magasinene. Vi er alle mennesker, og vi gjr alle feil. Vi er heller ikke perfekte, og vi har alle vre kamper som vi kjemper bak smilet. 

Jeg har lrt utrolig mye om meg selv gjennom denne sommeren, og jeg har virkleig bevist ovenfor meg selv at jeg er sterk nok, og at jeg kan hvis jeg virkelig vil! Ingenting er umulig, man m bare ha troen p at det faktisk finnes et lys i enden av tunnelen. Jeg har ndd ut til mange, og jeg hper s innderlig at penheten min kan innspirere ogs andre som sliter psykisk med  pne seg for noen de stoler p. Frste steg i riktig rettning er vre rlig med seg selv, og innse at du ikke greier dette alene. De nrmeste rundt deg vil deg som oftest ditt eget beste, og de ser nok at du sliter fr du har fortalt det selv.. Det er bare s utrolig vanskelig for prrende skulle ta tak, for de vet heller ikke hvordan de skal g frem uten trkke feil.. #vrepen ♥!  

For min egen del s er det utrolig godt vite at all den jobben jeg har lagt ned har blitt lagt merke til, og satt pris p. Jeg er glad for at jeg valgte la meg intervjue angende bloggen min for noen uker siden, og det var utrolig stas bli nummer 1 i Trd.by sin  artikkel 10 jenter som har imponert oss i sommer. Jeg er langt i fra komme i ml, men jeg er klar for ta i mot hsten med pne armer og det den har av utfordringer by p. Jeg gleder meg utrolig mye til tiden framover med kickboksingen og jeg kan nesten ikke vente med komme i gang med behandlingen ved Tiller DPS. Oppturene og nedturene vil nok komme slag i slag, men jeg er klar! 

Link: Trd.by

 

                 


 

Signatur



2 kommentarer





Frida

30.08.2016 kl.21:51

Kjenner meg s alt for godt igjen i det du skriver om unnskyldningnene som alltid vil komme.. Heldigvis er det mulig sl dem ned i stvlene, og ta kontrollen tilbake - selv om det er beinhardt.

Du imponerer meg snn med styrken du viser, Pernilla. Jeg blir rett og slett mlls!

Heier p deg, og hper tiden fremover gr litt lettere <3
Pernilla Linn

31.08.2016 kl.21:48

Frida: Det virker helt utenkelig til tider at den dagen vil komme.. Men jeg har troen p at det blir! Litt er vrtfall bedre enn ingenting?? tusen hjertelig takk, fine deg! Nr jeg leser bloggen din, s er det nesten som om jeg selv skulle ha skrevet det du skriver... Det er virkelig s til hjelp lese om andres tanker, flelser og meninger rundt denne jvlige sykdommen. Det er en vekker om at man faktisk ikke er helt gal i hodet, men at man er syk... Og en er ikke alene??
hits








Design OG KODING av Albertine Lseth Vestvik