Marionett


01.09.2016 | 21:34 | Personlig


Hvorfor må alt være så forbanna vanskelig?! Hele livet mitt er som en berg og dalbane.. opp og ned, hele tiden. Jeg blir så frustrert, og jeg har bare lyst til å skyte en kule i hodet på meg selv fordi jeg ikke orker dette livet lengre.. Hva er vitsen? Alt kjennes så håpløst og urettferig. Jeg sliter sånn med å bære denne kroppen her.. Og jeg føler jeg er tilbake til der hvor det hele startet for 5 år siden.

Jeg kaldsvetter, vrir meg i smerte, tårene renner og jeg sliter med å puste.. Alt kjennes så uendelig. Jeg nekter å tro på at disse smertene er ¨normale¨.. Dette er jo helt umenneskelig! Hvorfor skal jeg orke pine meg selv gjenneom dette helvette når jeg føler jeg ikke sitter igjen med en dritt selv? Hva får jeg egentlig ut av dette? Desto flere kilo jeg går opp, desto verre blir psyken min. Jeg orker ikke det jeg ser, og jeg vil bare knuse alle speilene rundt meg. Det eneste jeg vil akkurat nå er å sove. Sove og aldri våkne opp igjen.. Livet kjennes ut som et levende og evig mareritt. Det er så uafattleig mørkt, og jeg er livredd for å skulle være alene. Alt er bare helt kaos, og jeg føler bakken har forsvunnet under meg.. Jeg vet ikke hva jeg vil, jeg vet ikke hvem jeg er, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg vet egentlig ikke ingenting akkurat nå. Jeg føler meg som en marionette som blir styrt imot min egen vilje. Jeg blir dratt i alle rettninger og jeg føler meg helt ubrukelig. 

Alt hadde egentlig vært mye lettere om den dype dalen kunne ha vært konstant. Det er så utrolig slitsomt og frustrerende å se en fremtid i det ene øyeblikket, for så å bare ville dø i det neste. 

Tragisk.

Signatur



2 kommentarer





E

02.09.2016 kl.22:22

Min erfaring er at alt blir mye verre før det blir bedre! Sykdommen vil ikke gi slipp med engang du begynner å gå imot den. Tvert imot vil den skrike hardere og høyere for hver gabg du gjør noe friskt. Men - det varer ikke evig! Stå i det, prøv å ikke gi den den plassen i livet ditt den har hatt. Fortsett å gjør det friske, og etterhvert vil det bli enklere å ikke høre på de gamle tankene! Det tar lang tid før de forsvinner, men evnen til å ignorere de og tenke fornuftig blir større og sterkere for hver dag. Høres klisje ut, men tro på det!
Maria

03.09.2016 kl.17:06

Skjønna veldig godt om du e lei av å høre det, og at det kanskje følest som tomme ord akkurat no, men tru meg: Det blir faktisk bedre! Stå på Pernilla, oss e SÅ mange som heia på deg! LEV❤️
hits








Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©