Du skulle bare ha vist


27.09.2016 | 23:03 | Blogg


Det begynner bli en liten stund siden sist jeg pnet meg og delte tankene og flelsene mine med dere.. Mye har skjedd p to uker, og det er nok mye av grunnen til fravret mitt. Jeg har slitt veldig med finne roen til skrive... og i arkivet s har jeg sikkert 8 pbegynte tekster liggende, men som jeg ikke har orket fullfre fordi jeg har s sinnsykt hye forventninger til meg selv. De blir liksom aldri bra nok..

Som sakt, det er mye som har skjedd siden sist, bde p godt og vondt. Humret er veldig svingende, og det er ingen tvil om at nedturene er i flertall. Tanken p bare legge inn rene har virkelig vrt vanskelig motst. Alt virker s uendelig og undvendig.. Hvorfor skal jeg gidde legge ned s mye arbeid og smerte, nr jeg fler det bare gjr vondt verre? Det er s utrolig mye lettere bare fortsette i det gamle mnsteret..

Jeg hater at jeg hele tiden m bevise og forklare for utenforstende amber at jeg har en spiseforstyrrelse ettersom jeg ikke er et skjelett. Det er s liten kunnskap rundt spiseforstyrrelser.. Hvor mange ganger skal "vi" mtte forklare at en spiseforstyrrelse ikke har en pkk med vekta gjre?! Den ligger i hodet! Jeg prver s godt jeg kan vre "normal", og det krever s utrolig mye av meg selv bare det skulle g ut dra. Jeg vil ikke at andre skal kunne se at jeg er syk.. Men samtidlige er det utrolig vanskelig nr man mter null forstelse for livssituasjonen fra de som ikke engang prver forst.. Jeg pynter meg kanskje i fine klr, sminker meg, smiler og ler, men du skulle bare ha vist hvor mange trer jeg har felt, og destruktive tanker jeg har tenkt fr jeg i bestefall greier trkke over drstokken. Livet mitt er overhode ikke lett, men jeg vet at det alltid finnes noen som har det verre enn meg. Jeg vet ogs innerst inne at det er s mye annet her i livet som betyr s uendelig mye mer enn hva strrelse xs gjr og tallet p badevekta! Jeg prver vre s omgjengelig som mulig, s vr s snill hold undvendige kommentarer for deg selv.. Tenk litt p hva og hvordan du formulerer deg, fr du uttaler deg til mennesker du egentlig ikke kjenner. For du skulle bare ha vist...

Jeg vet s utrolig godt at jeg ikke skal bry meg om hva andre tenker og mener om meg, for de ser bare utsiden av husets fire vegger. Det er f mennesker som vet hvor langt nede jeg har vrt, og fremdeles kan vre... Men det et kun en person som har sett alt, og det er kjresten min. Ingen andres tanker og meninger skal egentlig bety noe for meg, for de vet egentlig ikke en dritt! Problemet er bare at det er s lett si, men utrolig vanskelig ikke bry seg noe om... Jeg skal ikke trenge legge frem bevis for utenforstende at jeg er syk, for det er det egentlig ingen andre som har noe med. Jeg vet jeg er syk, Thomas vet det, mamma og pappa vet det, brdrene mine vet det, slekta mi vet det og de nrmeste vennene mine vet det, og det burde vre nok! Det er nok. Alt annet er uvesentlig.

Og igjen, jeg nsker ikke vre i den posisjonen jeg er i.. Men jeg kan egentlig ikke noe for det. Det hele startet med at jeg ville ned i vekt, men som igjen utviklet seg til bli en helvetes kamp der hvor livet til slutt sto p spill. Jeg skammer meg og jeg angrer. Jeg skammer meg over ha latt presset fra omverdenen ta fra meg livskvaliteten og nesten delagt forhold. Jeg angrer bittert p valget jeg tok i oktober 2011, da jeg for frste gang valgte stikke fingrene i halsen. Den handlingen jeg gjorde der og da, som jeg var skrsikker p at jeg hadde kontroll over.. Jeg har vrt s nr ved miste alt som har betydd noe for meg, og det gjr s utrolig vondt tenke p. Jeg unner ingen denne smerten og lidelsen.. For selv om dere kanskje ikke kan se det p meg fra utsiden lengre, s er disse arrene p innsiden noe jeg m leve med resten av livet. Jeg nsker ikke dra noen flere ned med meg.. Derfor s prver jeg s godt jeg kan smil. Jeg setter s utrolig mye strre pris p de sm tingene i livet n, og jeg prver s godt jeg kan nyte det. Selv om jeg smiler, deltar, prater og ler, s betyr ikke det at jeg ikke har det vondt... Men jeg prver bare s godt jeg kan utnytte oppturene nr de kommer. Det er ikke noe jeg heller vil her i livet enn vre normal.. S kan ikke det bare vre godt nok? S la meg slippe bevise hvordan de mrke 95% av dagene mine egentlig er, nr jeg frst smiler.

                     

Signatur



6 kommentarer





Frida

28.09.2016 kl.12:03

Kjre Pernilla ❤️ Det fles kanskje ikke ut som om det er verdt det n, men fortsett kjemp, og du skal snart se at oppturene kommer tettere!

Ikke la andres meninger fre deg enda mer i kjelleren. Som du sier; folk vet rett og slett ikke bedre. De har ikke vrt gjennom dette helvette selv og vet ikke hvor vondt det er. Sttt deg heller til de som str deg nr og faktisk ser deg, la andre bare fortsette med sitt om de ikke vil forst. Da er de ikke verdt ha med seg videre uansett!

Du trenger heller ikke klistre p deg smilet, det er s lov ha det vanskelig! Ingen kan kreve at du gjr mer enn ditt beste, og det at du faktisk fokuserer p oppturene og prver nyte dem sier noe om hvor sterk du og mentaliteten din er!

Heier snn p deg ❤️ Dette klarer du!
Pernilla Linn

03.10.2016 kl.15:35

Frida: Du ordlegger deg s utrolig bra, Frida <3 Tusen hjertelig takk for at du tar deg tid til lese deg jeg skriver og heier p meg, tror ikke du aner nok hvor mye det betyr for meg! <3
Anne

29.09.2016 kl.15:47

Kjenner meg s utrolig godt igjen det du skriver. Og du beskriver det s bra og velformulert. Jeg sliter med det samme som deg, og mter mye av det samme hos andre. Som bare tror at spiseforstyrrelser bare handler om vekt. Men de skulle bare visst.. Og en blir ikke tynn av ha bulemi, med den mengden en spiser fr kompansasjonen..

Det er veldig godt lese bloggen din, hper du fortsetter. Det betyr mye for meg, og jeg tror det gjr det for andre, vite at en ikke er alene. Og du bidrar til f mere kunnskap om spiseforstyrrelser i samfunnet, noe som er veldig bra, s det ikke er s stigmatisert som det er i dag.

Fortsett og kjemp! Husk at vi er veldig sterke som klarer leve med denne fryktelig vanskelige sykdommen :)
Pernilla Linn

03.10.2016 kl.15:37

Anne: Tusen hjertelig takk <3 Vondt hre at andre kjenner seg igjen.. men s utrolig godt vite at man ikke er alene!

Jeg heier p deg <3 vi er det!
Anine

30.09.2016 kl.13:54

Du er s god p sette ord p det som er s vanskelig snakke om. Jeg tar meg selv i stadig komme tilbake til bloggen din for lese ordene som s godt beskriver hva jeg selv tenker.. Det er nesten som om jeg skulle skrevet det selv, og du er s utrolig sterk som klarer det! Tusen takk for at du ikke gir opp, for at du fortsetter skrive, for at du klarer sette ord p det som er s jvlig.

Jeg heier p deg! Jeg heier p oss som ikke har det s lett som utenforstende kanskje tror - de som ikke klarer se lengre enn nesetippen sin.
Pernilla Linn

03.10.2016 kl.15:40

Anine: Tusen hjertelig takk! Det er s godt hre at penheten min rundt denne dritten kan hjelper andre <3 Jeg heier p deg ogs !
hits








Design OG KODING av Albertine Lseth Vestvik