Jeg skal ikke si det videre


16.10.2016 | 19:03 | Blogg


Ofte s fler jeg meg veldig alene.. jeg angrer daglig p at jeg har pnet meg som det jeg har gjort, og jeg fler meg som en taper med en diger blink i panna. Jeg har ingenting skjule meg bak og jeg vet ikke hvem som leser det jeg skriver.. jeg fler meg rett og slett helt naken.

Det skumleste ved blogge s personlig, m vre det ikke vite hvem som leser det jeg skriver. Jeg er livredd for bli dmt, og jeg er livredd for bli satt i bs. Folk tror de kjenner meg ut i fra det de leser om meg, og gjr seg opp en mening uten egentlig ha pratet med meg.. jeg et fult klare over at dette er en del av greia med blogge, men det er vanskelig ikke skulle bry seg nr man hele tiden er opptatt av bli likt blant bde kjente og ukjente. Jeg sliter veldig med meg selv til tider, men jeg er ikke gal. Alle har sine gode perioder og drlige, forskjellen er bare at jeg er pen om det fordi jeg er s dritt lei av denne fasaden. Jeg vil bevise for meg selv og andre at det er ikke teit, dumt eller kleint snakke om det som er vanskelig, for det er helt normalt ikke smile fra re til re hver jvla dag. Livet er ikke plettfritt, verken for meg, deg eller dronning Sonja. Vi har alle vre bekymringer, redsler, gleder og sorger.. S ikke gjem deg av den grunn! Jeg kan lve deg en ting, og det er at nr du pner deg for en eller flere, s vil du raskt innse at du ikke er alene!

I tidligere innlegg s har jeg skrevet at jeg har flt meg veldig alene om det slite med bulimi. Jeg kjente ikke til noen som slet med det samme, og jeg flte at jeg mislyktes i spiseforstyrrelsen fordi jeg ikke var sterk nok til utvikle anoreksi. Jeg var/ er rett og slett for glad i mat. Nr jeg tenker tilbake p disse tankene, s tenker jeg bare; hva faen?! Mislyktes i spiseforstyrrelsen?.. sykdommen som har tatt i fra deg flere r, nesten drept deg, gjort deg beinskjr, ftt deg lagt inn opp til flere ganger og tatt fra deg alt av livsglede.. og du fler ar du har feilet? Spr jeg meg selv akkurat n, her hvor jeg er i dag, s vil jeg egentlig si at jeg naila den.

Men det er frst n jeg ser hvor syk jeg har vrt, og grunnen til at jeg kan se det s tydelig n, er fordi jeg pnet meg. N vet jeg at det er s utrolig mange flere enn bare meg som sliter med bulimi. Det er en tabu sykdom, som nesten et umulig oppdage om man ikke str personen veldig nr.. s det er virkelig ikke rart man fler seg mislykket og alene om man sliter med bulimi. Jeg hadde aldri i min villeste anelse trodd at denne djevel var s utbredt og nesten "normal" blant bde gutter og jenter som den faktisk er. Det er utrolig skremmende, og ikke minst et klart varselstegn p at dette virkelige m takes p alvor!

Som jeg nevne i starten, s angrer jeg daglig p at jeg pnet meg, men nr kjente og ukjente takker meg for penheten og sier jeg har hjulpet dem mye, blir jeg pminnet hvorfor jeg valgte gjre det. Skulle bare nske jeg viste hvem alle dere fine mennesker som leser det jeg skriver faktisk er! Jeg har ftt et inntrykk av at det er flere enn hva jeg tror, noe som bde er skummelt og positivt p samme tid. Jeg blir utrolig glad for tilbakemeldinger, og jeg snakker mer enn gjerne om mine problemer med deg om det kan vre til hjelp. Jeg legger ikke skjul p noe, og du kan stole p meg. De fleste vger frst ta kontakt med meg nr det er alkohol inn i bildet (noe jeg har full forstelse for), men dere skal vite at jeg prater uansett! Ja,og nr det er sakt... s foretrekker jeg slike samtaler i edru tilstand, fordi jeg ogs synes det er veldig godt vre litt "normal" med venner i blant, glemme det mrke ♥.

Fler jeg er veldig flink til gjenta meg selv i innleggene mine... men prver s godt jeg kan la vr! Vurderer ogs litt om jeg skal begynne med vlogg, ettersom det ikke alltid er like lett ordlegge seg.. men vi fr se!

Signatur



5 kommentarer





Sunniva Skaug

16.10.2016 kl.19:31

Bra skrevet! Du virker som en sterk person! (delta gjerne i ukens blogg p bloggen min)
Anne

21.10.2016 kl.16:28

Hei. Som jeg har kommentert fr, du er utrolig sterk som pner deg, og fantastisk flink til skrive og forklare s godt. Kjenner meg veldig igjen. Det var ikke fr jeg selv ble pen om sykdommen, som du skriver, at jeg skjnte hvor syk jeg har vrt. Det var utrolig skummelt i starten vre pen, men n liker jeg det (til mine nrmeste), for da skammer jeg meg ikke s mye. Har ogs ftt gode tilbakemeldinger fra folk som syntes det er flott at jeg er s pen.

St p! :)
Pernilla Linn

27.10.2016 kl.07:53

Anne: Det er sutrolig godt hre! penhet er en viktig nkkel<3 heier p deg!
Kamilla K

25.10.2016 kl.18:53

Jeg har s lyst til gi deg en stor klem. Du skriver s bra, du er s god til sette ord p det mange/alle fler og opplever. Det vre pen om nedturene gjr dem gjerne mindre dype, det er i hvert fall min erfaring. Selv om man fler seg alt annet enn bra idet man pner seg.

Du er virkelig sterk, trolig sterkere enn du gir deg selv "kred" for.
Pernilla Linn

27.10.2016 kl.07:56

Kamilla K: Frst og fremst, tusen hjertelig takk! Setter utrolig stor pris p slike tilbakemeldinger:) Har mye jobbe med nr det kommer til gi meg selv en klapp p skulderen for framskritt.. men jeg prver bli bedre!
hits








Design OG KODING av Albertine Lseth Vestvik