Fremskritt


16.11.2016 | 22:28 | Blogg


Hvor blir det av dagene, timene og minuttene? Det er nesten helt uvirkelig at vi har kommet halvveis i november, og at julen nrmer seg med stormskritt! Mentalt er jeg enda i september, s det at jeg n m begynne tenke p julegaver igjen, stresser meg litt.. men jj.

Det har blitt lite blogging i det siste av ulike grunner, men jeg skal prve komme meg tilbake p sporet igjen snart. Jeg opprettet jo denne bloggen for min egendel, men ogs slik at andre kunne f et innblikk i min daglige kamp mot spiseforstyrrelsen. Bde oppturene og de brutale nedturene. Blogging har vrt et utrolig godt verkty for meg gjennom disse vanskelige rene. Det kunne sette seg ned og tenke gjennom hvordan en har det, for s skrive ned tanker og flelser, har vrt svrt nyttig for min egen fremgang og tankegang. Det er ikke til skyve under en stol at nedturene har vrt i flertall, men endelig s begynner denne onde trenden snu! De destruktive tankene slr meg veldig hardt ned til tider, men det kunne lese min egen smerte i tekstene mine, vite at det faktisk ble bedre, er en utrolig stor drivkraft.

Denne hsten har vrt fylt med utallige tilbakefall, men det positive er at jeg aldri har gitt opp hpet om at faktisk jeg ogs kan bli frisk en vakker dag. Jeg har vrt utrolig flink til lure meg selv og de rundt meg,. men for litt over to uker siden, s fikk jeg nok. Jeg mtte finne en motivasjon til ikke gi etter hver gang ting ble vanskelig.. Sammen ned psykologen min bestemte vi oss for sette nye ml hver uke som jeg skulle jobbe med hjemme, for s g gjennom disse i uken etterp.

Jeg gr fast til psykolog en gang i uken, og for frste gang p 5 r, har jeg ftt en psykolog som jeg fler forstr den hplse tankegangen min. Jeg er trygg, og jeg fler jeg blir sett og hrt. For meg har det vrt til stor hjelp dele mlene mine med noen andre enn mine nrmeste, etter som jeg hele tiden har kommet meg unna med det.. Skulle jeg lyve n, s blir jeg gjennomskuet med engang. S, i skrivende stund har jeg holdt meg unna overspising og oppkast i 2 uker og 3 dager. Det er en utrolig stor lettelse, og hpet om at jeg skal komme meg ut av gjrma, lever fortsatt! Men jeg er en person som sliter veldig med klappe meg selv p skulderen, fordi jeg vet fallhyden er s stor om jeg skulle snuble fr mlstreken. Derfor bagatelliserer jeg en slik seier for dempe forventningene.

De to frste ukene med regelmessig mat og normale porsjoner er alltid de vanskeligste, men nr jeg har kommer meg over den kneika, s blir det bare lettere og lettere. Jeg har ftt tilbake troen p at jeg skal f det til, og jeg har fortsatt ett brennende nske om kose meg ned julemat i jula!

Det er mye som skjer for min del framover n, men som sakt.. jeg skal bli flinkere til oppdatere bloggen! Natta.

Signatur



2 kommentarer





Susanne

17.11.2016 kl.06:25

Er s utrolig modig av deg dele din historie og hverdag! Du hjelper meg s ufattelig mye og gir meg en trst om at jeg ikke er alene. Hper du har det bra, og at du kan klare komme deg igjennom dette. Har ogs som motivasjonsfaktor kunne kose meg med julematen, s vi fr krysse fingrene for at vi begge kan klare det! St p <3 Klemmer fra meg!
Pernilla Linn

21.11.2016 kl.22:45

Susanne: Tusen hjertelig takk, Susanne <3 Det er s utrolig godt hre at penheten min kan hjelpe andre! Jeg har det bra, men det gr veldig i blger.. Det er en tung vei g, men jeg har troen p at det finnes et lys i enden av tunellen:).

Det krysser vi fingrene for <3 Jeg heier p deg! Klem
hits








Design OG KODING av Albertine Lseth Vestvik