Fremskritt


16.11.2016 | 22:28 | Blogg


Hvor blir det av dagene, timene og minuttene? Det er nesten helt uvirkelig at vi har kommet halvveis i november, og at julen nærmer seg med stormskritt! Mentalt er jeg enda i september, så det at jeg nå må begynne å tenke på julegaver igjen, stresser meg litt.. men jæjæ.

Det har blitt lite blogging i det siste av ulike grunner, men jeg skal prøve å komme meg tilbake på sporet igjen snart. Jeg opprettet jo denne bloggen for min egendel, men også slik at andre kunne få et innblikk i min daglige kamp mot spiseforstyrrelsen. Både oppturene og de brutale nedturene. Blogging har vært et utrolig godt verktøy for meg gjennom disse vanskelige årene. Det å kunne sette seg ned og tenke gjennom hvordan en har det, for så å skrive ned tanker og følelser, har vært svært nyttig for min egen fremgang og tankegang. Det er ikke til å skyve under en stol at nedturene har vært i flertall, men endelig så begynner denne onde trenden å snu! De destruktive tankene slår meg veldig hardt ned til tider, men det å kunne lese min egen smerte i tekstene mine, å vite at det faktisk ble bedre, er en utrolig stor drivkraft.

Denne høsten har vært fylt med utallige tilbakefall, men det positive er at jeg aldri har gitt opp håpet om at faktisk jeg også kan bli frisk en vakker dag. Jeg har vært utrolig flink til å lure meg selv og de rundt meg,. men for litt over to uker siden, så fikk jeg nok. Jeg måtte finne en motivasjon til å ikke gi etter hver gang ting ble vanskelig.. Sammen ned psykologen min bestemte vi oss for å sette nye mål hver uke som jeg skulle jobbe med hjemme, for så å gå gjennom disse i uken etterpå.

Jeg går fast til psykolog en gang i uken, og for første gang på 5 år, har jeg fått en psykolog som jeg føler forstår den håpløse tankegangen min. Jeg er trygg, og jeg føler jeg blir sett og hørt. For meg har det vært til stor hjelp å dele målene mine med noen andre enn mine nærmeste, etter som jeg hele tiden har kommet meg unna med det.. Skulle jeg lyve nå, så blir jeg gjennomskuet med engang. Så, i skrivende stund har jeg holdt meg unna overspising og oppkast i 2 uker og 3 dager. Det er en utrolig stor lettelse, og håpet om at jeg skal komme meg ut av gjørma, lever fortsatt! Men jeg er en person som sliter veldig med å klappe meg selv på skulderen, fordi jeg vet fallhøyden er så stor om jeg skulle snuble før målstreken. Derfor bagatelliserer jeg en slik seier for å dempe forventningene.

De to første ukene med regelmessig mat og normale porsjoner er alltid de vanskeligste, men når jeg har kommer meg over den kneika, så blir det bare lettere og lettere. Jeg har fått tilbake troen på at jeg skal få det til, og jeg har fortsatt ett brennende ønske om å kose meg ned julemat i jula!

Det er mye som skjer for min del framover nå, men som sakt.. jeg skal bli flinkere til å oppdatere bloggen! Natta.

Signatur



2 kommentarer





Susanne

17.11.2016 kl.06:25

Er så utrolig modig av deg å dele din historie og hverdag! Du hjelper meg så ufattelig mye og gir meg en trøst om at jeg ikke er alene. Håper du har det bra, og at du kan klare å komme deg igjennom dette. Har også som motivasjonsfaktor å kunne kose meg med julematen, så vi får krysse fingrene for at vi begge kan klare det! Stå på <3 Klemmer fra meg!
Pernilla Linn

21.11.2016 kl.22:45

Susanne: Tusen hjertelig takk, Susanne <3 Det er så utrolig godt å høre at åpenheten min kan hjelpe andre! Jeg har det bra, men det går veldig i bølger.. Det er en tung vei å gå, men jeg har troen på at det finnes et lys i enden av tunellen:).

Det krysser vi fingrene for <3 Jeg heier på deg! Klem
hits








Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©