Julen er jævlig


22.11.2016 | 18:36 | Blogg


Julen, tiden man samles rundt spisebordet med venner og familie for å spise god mat, le og bare slappe helt av. Tiden hvor julebakst, marsipan, konfekt, gløgg og kakao står øverst på lista. Tiden for julebord og fester i fine kjoler og høye hæler.

Men ikke for min del.

Før jeg ble syk, så elsket jeg julen og alt som fulgte med. Høydepunktet var å smake på baksten som mamma hadde baket, spise opp halvparten av pepperkakedeigen i stede for å lage kjeks ut av den, julefrokosten med kakao, rundstykker og roastbiff, for så å spise alt godteriet i julestrømpen mens jeg så på "tre nøtter til Askepott".

Julen var for meg helt magisk, og en høytid jeg virkelig så frem til hver år.. men det var helt til vekt, kalorier og størrelser tok overhånd. Nå er det umulig for meg å spise noe "ulovlig" uten å få dårlig samvittighet. Hodet går nok engang på høy gir, og jeg har virkelig ikke sjans til å kose meg lengre..

Jeg husker så utrolig godt julen i 2011, for det var første gang jeg kunne gå i en kjole som strammet over magen, spise uten å legge på meg og kose meg fordi ingen viste om hemmeligheten min. På denne tiden viste jeg faktisk ikke hvor stort grep sykdommen hadde på meg, siden ingen andre viste det. Jeg trodde jeg hadde kontroll, og jeg var så utrolig fornøyd med hvordan jeg så ut etter å ha rast ned i vekt.. for igjen, lykken i livet trodde jo jeg var å være tynn.

22. Desember 2011 sitter jeg alene ved spisebordet og spiser spekeskinke rett fra pakken og aner fred og ingen fare. Det er snart julaften, og endelig skal jeg også få låv til å føle meg fin i den nye paljett kjolen min. I det jeg spiser siste skiva, så kommer mamma inn ytterdøra.. og det første hun spør meg om, med en frustrert, sint og urolig stemme, er hvordan jeg plutselig kunne gå så mye ned i vekt på så kort tid. Jeg husker så godt at jeg reagerte med sinne fordi jeg ble tatt sånn på senga. Jeg skjønte nå at hun hadde lagt sammen en pluss en, og gjennomskuet meg. Jeg pakket sammen tingene mine og løp opp trappa og låste meg inn på rommet mitt. Fra 22. Desember 2011, var jeg ikke lengre alene med hemmeligheten min. Jeg levde på en rosa sky i de knappe tre månedene jeg var alene i min lille verden, men siden den gang... har alt bare vært en helt for jævlig kamp hvor jeg har blitt dratt i begge retninger. Det var først nå jeg innså hvor fanget jeg var, og jeg glemmer ikke første julaften jeg satt meg tårer i øynene og kaster opp julematen på ei tom 1,5 liters flaske.

Hele rommet mitt var fylt med bokser, bakeboller og kopper som jeg hadde kastet opp i. Jeg var redd for å gå på do å trekke opp, så derfor kastet jeg opp i bokser som jeg gjemte, for så å tømme det i do mens mamma og pappa lå og sov, eller var på jobb. Jeg gjorde alt for at de ikke skulle oppdage meg, og for å unngå vektøkning.

Julen gikk fra å være årets høydepunkt, til å bli et eneste rent planleggings helvete for å unngå sosiale settinger, men likevel få tak i store nok mengder mat som jeg kunne spise uten at noen så meg. Det eneste jeg brydde meg om var maten, og alt annet var revnende likegyldig. I 2012, så dropper jeg å dra ut for å feire nyttårsaften med vennene mine fordi jeg heller ville spise. Jeg satt helt alene på nyttårsaften og overspiste, for så å kaste opp... i syv timer. SYV FUCKINGS TIMER!!!

Jeg var overhodet ikke meg selv i disse stundene, men med engang jeg hadde fått "renset" meg.. var det akkurat som om jeg falt ned på jorda igjen med hodet først. Skammen over å ha skuffet venner og familie, alle løgnene, og det å innse hvor jævlig dypt jeg var.. var uutholdelig. En ting var å gjøre dette ellers i året, men det å kaste hele jula i dass år etter år, var grusomt. Jeg kastet opp maten de jeg var glad i hadde brukt lang tid på å lage, og jeg var overhodet ikke til stede som jeg en gang var. Pernilla ble liksom helt borte i julen.

I flere år har jeg sakt rett ut at jeg hater julen, og det har jeg ment. Julen vekker vonde minner i meg, og angst for det ukjente jeg har i vente. Jeg stresser over hvordan kjolene vil sitte, og jeg er redd for å ødelegge for de rundt meg. Det eneste jeg jeg vil, er at julen skal være over.

Julen i bilder har vært helt fantastisk, men virkeligheten bak.. har vært en helt annen. Kroppshysteriet har tatt i fra meg så utrolig mye som jeg ikke kan få tatt tilbake, men jeg nekter å gå opp. Jeg vil så gjerne vinne tilbake julen og de gode minnene. Jeg vil kunne spise fet julemat uten å måtte hele tiden regne på innholdet, overspise, kaste opp, skade meg, gråte, stresse, sulte, planlegge og straffe meg selv fordi jeg har spist noe "ulovlig".. For det skal ikke være sånn!

Signatur



18 kommentarer





Elise

22.11.2016 kl.18:46

Superhuman <3 Heier på deg, Pernilla!
Pernilla Linn

23.11.2016 kl.22:19

Elise: <3 du er god !
Sandra Marie

22.11.2016 kl.18:48

<3
Pernilla Linn

23.11.2016 kl.22:20

Sandra Marie: <3
Victoria Larsen

22.11.2016 kl.18:56

Så utrolig trist å lese.. GOD KLEM <3
Pernilla Linn

23.11.2016 kl.22:25

Victoria Larsen: klem <33
Kristine Holberg Svalastog

22.11.2016 kl.18:58

Håper du kommer deg ut av den vonde sirkelen, og blir glad i deg selv for den du er :)
Pernilla Linn

23.11.2016 kl.22:21

Kristine Holberg Svalastog: håper jeg også ! <3
Tone Rørstad

22.11.2016 kl.21:37

Det var tøft å lese. Nå skjønner jeg det bedre etter det du skriver på hvordan du har opplevd det! Men dette klarer du og heldigvis er det 1 mnd av 12 måneder og ikke i hverdagen ❤️ Go klem 😊
Pernilla Linn

23.11.2016 kl.22:21

Tone Rørstad: Tusen takk for fine ord! <3 klem!
Frida

22.11.2016 kl.23:08

Kjære, kjære deg. Jeg sitter å griner av å lese hvordan du har hatt det, men samtidig klarer jeg ikke å la vær å bli inspirert over styrken din. Du er så sterk som deler, som står i alt det vonde og som fortsetter å kjempe. Liten tvil om at du har styrken i deg til å vinne kampen, og jeg VET du skal klare det. Tenk så mange fine juler som fortsatt venter deg i livet fremover når helvetet roer seg, for ja;det skal gjøre det også for deg ❤️ Det er jævlig når det står på nå, men du SKAL få se at det er verdt det

Heier sånn på deg!
Pernilla Linn

23.11.2016 kl.22:24

Frida: Tusen hjertelig takk for de fine og oppmuntrende ordene du skriver! Det gjør så utrolig god <3
Malerfrue

22.11.2016 kl.23:15

God klem til deg :) Håper denne julen blir annerledes , og at du klarer å ha det fint.
Pernilla Linn

23.11.2016 kl.22:24

Malerfrue: <3 klem
Mariann

23.11.2016 kl.09:19

Veldig strekt og ærlig skrevet! Jeg ønsker deg en så god jul som det er mulig for deg å få, se framover ❤ Denne julen, og alle de kommende er nye sjanser for å skape nye minner.
Pernilla Linn

23.11.2016 kl.22:25

Mariann: tusen hjertelig takk <3
Nathalie

24.11.2016 kl.18:19

Det er utrolig sterk lesing - spesielt etter å ha kjent deg i så mange år. Samtidlig så blir det noe til ettertanke. Du er sterk du Pernilla - som deler dette som er så personlig og intimt. Det er en seier i seg selv!

Gleder meg til å se deg i jula <3 Du har alltid en åpen ivitasjon til tur nord for polarsikelen!
Pernilla Linn

27.11.2016 kl.15:53

Nathalie: Tusen hjertelig takk, vennen <3 gleder meg så utrolig mye til å se deg i jula! Haha, jeg SKAL komme å besøke deg snaaaart!! <3
hits








Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©