En etter en, men enda ikke for sent


29.11.2016 | 18:34 | Blogg


Dere er der, og dere har alltid vært der. Jeg har rett og slett tatt det som en selvfølge at dere dukker opp, for det har dere alltid gjort.

Men en etter en, har dere etterlatt dere en tom stol. De tomme stole har med årene fått flere nye ansikter, men det er fortsatt noe som mangler.

Det er sant som ordtaket sier, "man vet ikke hva man har, før man har mistet det". Jeg føler jeg har tatt dere for gitt, men det har aldri vært vondt ment. Jeg skulle så gjerne ønske at vi kunne ha blitt bedre kjent før det var for sent.. men det skulle jeg ikke forstå før jeg måtte lære det på den harde måten.

En etter en har dere dratt, og jeg kan angre så mye jeg vil på at jeg ikke prøvde hardere for å knytte sterkere bånd.. men til syvende og sist, så vil det bare føre med seg en stor dose sorg i stede for glede.

Jeg ønsker nå å strekke ut en siste hånd, før det er for sent.. dere var 4, nå er det bare 1 igjen.

Signatur



0 kommentarer





hits








Design OG KODING av Albertine Løseth Vestvik ©